Paper In Fire

 
Siden mitt verksted brant til grunnen natt til 7. mars 2015, har det gått trådt med å lage nye  produkter og artikler fra min side. Ikke bare fordi jeg ikke hadde et sted å være, men fordi jeg ikke hadde noe å bruke. I brannen som forårsaket store verdimesige tap for oss som var leietagere i bygningen, sitter kanskje jeg igjen med minst. 

Godtroende og kanskje naiv, på grensen til dum når jeg ser på dette i eftertid. Men jeg stolte og stoler fortsatt på mennesker. Dessverre spiller ikke alltid andre med åpne kort. Følende for meg var katastrofale. Ingen forsikring...

Men i min bekjentskapskrets sitter det ett og annet klokt hode. Og en av dem er en høytstående jurist ved Oslo Politikammer. En telefon ble efterhvert flere og jeg fikk dannet meg et inntrykk av den videre saksgang. Andre interessante mennesker ble kontaktet og med ett hadde jeg en sak på gang. Skjønt, sak hadde jeg hatt en stund. Nå begynte innholdet i saken å få kjøtt på bena.

Fellesnevnerer hele veien var dokumentasjon! Kan dette du nevner dokumenteteres? Og hordan vil du kunne dokumentere dette?
Som styrer i en barnehage i Oslo og med mange års fartstid bak meg i en barnehage i Asker har dokumentasjon forfulgt meg i en årrekke. Alt skal dokumenteres. Planer, samtaler, aktiviteter. Absolutt alt må det lages dokumentasjon for. Og nå kommer dette spøkelset til meg på den private sfære også.

Jeg begynner å samle litt tråder. Efterhvert blir et ark til 4. Så må det nye ark til. En bunke for Politiet. En bunke for det forsikringsselskapet som hadde ansvarsforsikringen på bygget. En bunke for det jeg hadde mistet. En bunke for noe mer og en for noe annet. Plutselig var haugen stor. Og papirene fløt.

Rådvill og kanskje på grensen til desperat fant jegen dag noe lærrester fra et håndtaksprosjekt. Tok det i nærmere øyesyn og det ene tok videre det andre. Tegneark og blyant. Linjal. En tur innom C. Hemsen for å kjøpe noen enkle redskap. En tur til Skinlaaven og en tur til Jørn Jensen. Plutselig hadde jeg nok til å omsette tanke til virkelighet. Like plutselig var min lille leilighet omdannet til et lite og veldig rotete hjem og verksted.

Etter noen uker er det en glede å kunne presentere et lite utvalg av hva lærrestene endte opp som.

For en ting er sikkert: Når jeg en gang i oktober evntuelt november skal bivåne hovedforhandlingene i saken mot ildspåsetteren som er siktet for brannen fra tribunen eller i vitneboksen, vil all min dokumentasjon være samlet i en dokumentmappe jeg har sydd selv - for hånd!

NATURFARGET med påsydd belte og lås

 

For å skape dybde har jeg felt inn en stripe med mørkere lær.

Låsebeltet er sydd over hele vesken. Forskjellige farger på tådene er  valgt bevisst. Beltet låses med en enkel geværknapp.

 

BRITISH ANTIQUE med magebelte

Magebeltet fungerer som en lås. Ekstra slisse lagt inn for mer dybde.

Stram og enkel.

 SVART med myke linjer.

Her har jeg lagt i obbel slisse samt midtskillevegg.

 

 

Med to rom, kan du skille mellom ark og skriveblokk evt Mac.

 NATURFARGET med naturlig lokkdesign og buete hjørner

Her er den natulige kanten på lærets bevart, da den i seg selv var raffinert.

Enkel slisse i bunn og dobbel opp langs sidene.

Så, mens du fortsatt er på ferie og begynner å tenke på hvordan du vil gripe an høstens oppgaver, en ting er sikkert. Papirene vil ha det godt i en dokumentmappe jeg har sydd - kun for deg!

Ta kontakt pr. mail gautesform@gmail.com for bestilling og videre info



Dagens låtvalg synes bra da det her handler om brann og papir. "Paper In Fire" er fra albumet Lonesome Jubilee fra 1987 med John Mellencamp i en periode ha brukte det navnet. En låt med gode rytmer og fantastiske kordamer. Kjøpt som kassett en gang i 1988, mens jeg bodde i Las Cruces, New Mexico.

Kanskje Kommer Kongen...?

Knutsen & Ludviksen har noen helt fantastiske tekster. Denne låta fikk en ny renessanse i forbindelse med tv-serien "Hver gang vi møtes". Ikonet Anne Grethe Preus hadde en fantastisk tolkning eller for å komme med et ordspill som relaterer teksten til dagens produkt, innpakning.

Av og til, ikke for å trekke en Preus-låt inn, men av og til må jeg bare være litt frempå. Jeg har blitt fortalt det. Gaute du må være på hugget og vise hva du kan. Jeg gjør så godt jeg kan. Det vifter ingen fane over mitt hode at jeg lager ting i skinn og lær. Følgelig må jeg være mer frempå. I andre settinger klarer jeg meg relativt greit.

Til sakens kjerne: en venn, en god venn, åpnet restaurant i Oslo i sommer. Et fantastisk sted med en helt rå atmosfære. Enkelt og rent med interiørmessige detaljer jeg omtrent dånte av. Hørtes litt feminit ut, men jeg har sansen for detaljer og her var det mange av dem! Alt fra bordene, via lampeoppheng til sofaenes puteløsninger. Ren nytelse! Min venn kaller seg "vaktmester" og har en finger med i det meste slik at alt blir bra. Han har også sans for detaljer. Denne dagen skulle han feste noen skinn-lapper som uttrekks-mekanisme for skuffene. Mitt hjerte blør! Jeg av alle kunne ha laget dem til han. Og når jeg får vite prisen han har betalt for dem, blir jeg nesten som en seig reke. Blodpris!! Det ene tar det andre og jeg nevner at jeg pusler med slike ting og viser noen bilder av det jeg har gjort. Han gir meg annerkjennende blikk. Med ett er jeg som en stolt hummer!

Noen dager senere er jeg der igjen, på denne praktfulle restaurant. Og da slår deg meg; "faen heller, jeg kan lage noen omslag for menyene!!" På mitt lille verksted har jeg det jeg trenger med unntak av ringmekanismen. En god venninne hiver seg på dette prosjektet og er detektiv. Vi finner en leverandør og vi finner plutselig en annen vi knytter kontakt med. At denne holder til i "Oslo-veldig-mange" bekymrer oss lite. Vi drar opp og har en samtale med en dame som er til å – ja nettopp – spise opp. Og prosjektet er i gang!

Nå noen uker senere, er jeg ferdig med 3 modeller. Hadde vært fett da om de sa ja til en. Og hvem vet, kanskje en dag er det Kongen som kommer og blar i den...

 ENKEL MØREBRUN MED KALVEFOR

 

Ringmekanismen er festet med Chicago-skrue

Sømmene er lagt samme vei rundt hele mappen med dobbelsøm i hjørnene

LYS BRUN, TYKT LÆR MED KALVEFOR

Denne modellen er sydd i et lær som er 2,7 mm tykt og er foret med tynt kalveskinn. Også her er det brukt Chicago-skruer til å fetse ringmekanismen. Sømmene er lagt samme vei rundt hele for å få et rent preg. Videre har jeg stivet opp sidene og ryggen med et mellomlegg av papp slik at den står selv.

TREVERK & LÆR

Gjenbruk er bra! En gammel skillevegg har blitt til veggene på denne permen, mens jeg har brukt et relativt tykt lær som rygg. Også her er det et tynt okselær på innsiden av ryggen.

 

Felles for alle permene er at jeg har benyttet en 4-rings mekanisme da jeg mener dette gjør innholdet, altså arkene mer delikate over tid. Delikat i den forstand at arkene ikke brettes så lett, samt at de får et mer solid inntrykk.

 

Alle modellene er for salg, og jeg kan naturligvis tilpasse dem efter individuelle behov.

Pris på forespørsel!

Alt skinn og lær er fra C. Hemsen.
Sømmene er som alltid håndsydd.

Foto & Lay-out har jeg nok en gang stått for selv. 

99 Luftballons

Sett deg oppi kørja og la ball´ongen gå, ball´ongen gå, ball´ongen gå til værs værs værs!  

Dette er en sang som vekker minner fra mine barndoms somre. Lillebjørn Nilsen og Banjo-Kari den gang de var et par. Ikke bare som musikere, men også som kjærester. Denne teksten tar for seg nettopp dette. Tidligere kjærester, ektefeller og nye. Barn – egne, andres og tidvis felles, samt sommerferie. Og ikke minst planleggingen. Tidvis føles det som om det er 99 luftballonger som Nena synger om det skal holdes kontroll på…    

Bildet er hentet fra Google.

Sommerferien er nettopp avsluttet for de fleste av oss. Og årets sommer går nok inn i de fleste minner som en fantastisk sommer – rent værmessig i alle fall. Men i disse dager er det faktisk noen som begynner å forsøke å planlegge neste sommer. Ferieplanlegging er for enkelte et ameras uten sidestykke. Jeg tenker da på de skilte og for dem som blir kjæreste med en skilt og hvor x´er og y´er skal styre din ferie og samvær med dine barn.

I mange år var jeg ansatt i en kommunal barnehage hvor jeg også var tillitsvalgt. I henhold til loven skal ansatte innen kommunale virksomheter ha en ferieplan klar 2 måneder før første feriedag. Dette for å skape forutsigbarhet og rom for planlegging. Men for at dette skal kunne skje, er barnehagen avhengig av å få inn ferieønsker fra foreldre og foresatte. I loven heter det at barn skal ha sammenhengende ferie i 3 uker innen en fast periode fra mai til 31. juli. Den siste datoen er satt fordi de som begynner på skolen skal ha avviklet ferie før de evt begynner på SFO som starter 1. august. Altså for å ivareta barnas rett til ferie, 3 uker sammenhengende, om sommeren. Hva er så problemet? Eller for å bruke dette trendy begrepet alle sverger til – utfordringen? Følg med.

Jeg ble skilt. Hadde en periode en kjæreste som ikke hadde barn. Vi hadde ingen problemer med å planlegge vår ferie. Mammaen til min sønn og jeg hadde den gang da en fin avtale om hvordan vi best skulle søke å legge opp ferien for vår sønn. Den avtalen fungerte da og fungerer fortsatt utmerket! Efter noen år fikk jeg en ny kjæreste og vi ble samboere efter kort tid. Hun hadde barn. Hennes tidligere ektefelle fikk ny kjæreste som også hadde barn. Hennes eks fikk kjæreste med barn. At vi i det hele tatt klarte å få sammenhengende ferier hvor mitt og hennes barn var sammen og hver for seg med oss skyldes at vi hadde en dialog og hadde retningslinjer. Vi klarte å finne løsninger på tvers av de nye parkonstellasjonene fordi vi så barnas behov fremfor egne.

Tilbake til barnehagen og planleggingen. En ansatt som ønsker ferie fra St. Hans skal i henhold til loven ha melding om dette 2 måneder tidligere. Altså i april. Barnehager sender ut skjemaer med frist hvor foreldre skal sette opp sine respektive barns ferier med frist innen en gitt dato. Denne er gjerne i mars. Og da er vi som kjent tidvis i påskemodus. Videre er det kun et fåtall som på den tiden vet når deres arbeidsgiver har sin ferieplan klar. Meldinger til barnehagen kommer at dette er for lang frist og at de gjerne vil komme tilbake til det. Men mange er også avhengige av å vite mer enn som så. Altså vite mer enn når egen arbeidsgiver tenker ferieavvikling. De er avhengige av å vite når eksen til ny kjærestes eks nye kjæreste skal ha ferie. Vi snakker her om et eks-tre på lik linje som et familie-tre de som graver seg ned i slektsgransking forholder seg til. Det er altså 3 – 4 ledd utenfor egen familiesfære som er utslagsgivende for når man kan ta ut ferie ved siden av arbeidsgivers ferieplan.

Loven er vel og bra. At man går fra hverandre skyldes mange forhold og grunner. Og det er hyggelig at kjærlighet kan blomstre efter at man har vært nede efter et brudd. Men frustrasjonen over ferieavvikling blir tidvis så stor at det skaper misnøye i de ny-etablerte forhold fordi man faktisk ikke ser andres behov. Skjønt selve avviklingen går som regel bra, men det er alt dette forut for selve ferien som kan gi ferien en bismak. Og jeg personlig synes det var unektelig bemerkelsesverdig å skulle avvente en melding fra kjæresten til eksen til eksen til min samboers eks før jeg kunne planlegge ferien for min sønn med min eks som jeg i utgangspunktet hadde en fastsatt plan med. Vi løste det som sagt tidligere på en god måte – efter en runde eller to, men vi laget et fundament som var basis for de kommende år.

Så til dere der ute som har funnet dere en ny kjæreste med barn, begynn allerede i disse dager planleggingen for neste års sommerferie. Ja, for ikke å snakke om den nært forestående høstferie. Og julekvelden kommer med sine feriedager. Derefter vinterferie med påfølgende påskeferie. Da hadde disse 99 luftballongene vært kjærkomne å ha slik at de kunne løfte deg bort fra alt dette, og ikke bare vært ytterligere 99 du skal holde kontroll på…

 

GOD FERIE!

Walk Right In -Sit Right Down

Dr. Hook hadde på 70-tallet mang en hit. Og dette var kanskje en av de mest populære. Den gang da så jeg vel ikke på denne cowboy-hatt bærende mannen med lapp for øyet med andre øyne enn at jeg synes han var litt "odd". Altså litt annerledes. Men da på en sånn annerledes måte at jeg ikke var veldig begeistret for ham. Ikke var jeg nevneverdig begeistret for Kizz heller. Og de var iallefall "odd". Ja faktisk på grensen til "odd jarle..."

Selv synes jeg mye av det som har skjedd rundt Holmenkoll-bakken har vært relativt "odd jarle". Ombygging. Vindskjerming. Krangling om hvem som vet best basert på meteorologiske undersøkelser – nordmenn eller utlendinger.

Dagens bakke ble bygget på noen prinsipper noen synes var best. Og det var en prosess som tok tid. Det er en hoppbakke der nå. De hopper i den. Den har vindseil på sidene. Og det er som ved de fleste andre norske idrettsarenaer – usedvanlig lite mennesker som bivåner aktiviteten. Skjønt når våre fremste langrennsutøvere som Bjørgen, Johaug og Skofterud for å nevne en trio på kvinnesiden og Johnsrud Sundby, Pettersen og Rønning på herresiden, måler krefter med de beste fra utlandet, da kommer nordmenn til Kollen. Men de kommer ikke for å se hopp...

Hva Arne Tidemand Ruud i sin tid var inspirert av, vet ikke jeg. Men at et blikk hadde skjenet i retning dette praktfulle idrettsmonumentet ved Besserudtjernet tar jeg for givet. Stolen er fra 1959 og på den tiden var Holmenkollen en vakker hoppbakke. At stolen er vakker og et betydningsfullt ikon innen norsk design generelt og møbeldesign spesielt, ble tilfulle bekreftet ved at Holmenkollen var et av trekkplastrene ved utstillingen "Norwegian Icon". Denne utstillingen ble vist i Oslo, New York og Tokyo med Blomquist og Fuglen som iscenesettere.

I et tidligere innlegg skrev jeg om stolen Holmenkollen. Og det er om stolen Holmenkollen dette innlegget også skal handle om. Men nå om stolen Holmenkollen efter en ombygging. Min Holmenkollen efter at jeg har byget den om. I motsetning til det arkitektene som bygget om hoppbakken gjorde, har jeg beholdt rammen, og kun skiftet ham.

Stolen jeg i sin tid fikk tak i var benyttet som klorematte for en katt. Barn hadde herjet i den. Læret var ødelagt efter det jeg vil definere som vanskjøtsel. HELT "ODD JARLE!!"
Dette gav meg en utfordring basert på at det var en ufullstendig lærmal. Men det var jo bare å skride til verket...

Det er lenge siden jeg fikk tak i stolen. Det er lenge siden jeg begynte på prosessen. Men jeg fikk plutselig vondter og ble syk. En operasjon var uungåerlig. Og da satt jeg et mål. Som kjent heter det at "vannet knuser ikke stenen ved makt, men ved stadig å dryppe!" Med det som parole startet jeg dette nøysommerlige arbeidet med å gjenskape min Holmenkollen.

Lim, lær, kniver, papp, tape, kontaktpapir, blyant, passer, transportør med mer fylte arbeidsbenken sammen med de ødelagte delene den orginale stolen bestod av. Maler ble laget. Lær kjøpt. Og så var det bare å sette i gang.

Det tok tid dette arbeidet. Smerter og sykdom gjorde sitt til at jeg ikke orket mer enn maks 1,5 time ad gangen. Det var mye som skulle gjøres. Og alt skulle være klart innen 25. august 2014. Da hadde jeg fått time for operasjon.

Å gå inn i hver enkelt lille detalj er ikke sentralt. Det viktige er at jeg ble ferdig og stolen er klar for at noen, som Dr. Hook synger, kan "walk right in – sit right down!" Og med det ble låta plutselig en sentral låt i mitt liv! Med dem som bærer navnet Odd Jarle har jeg kun en ting å si: navn skjemmer ingen!

Jeg lar bildene tale for seg:

En ren nytelse. Sett deg ned, juster vinkelen med hendelen med et lett grep!

Et skarpt øye ser at det er en knapp for oppheng av nakkepute. Syes på bestilling efter ønske.

Alle sting er håndsydd og ligger i samme vinkel.

Rent og delikat på baksiden.

Takk til Janecke Aarnæs for støtte på mange områder og moralsk oppmuntring!
Takk til Camilla!
Takk til Snups! Jeg kom i mål til slutt!
Takk til Heidi for kunstnerisk oppmuntring!
Og Hjertelig Takk til Helene! At ting tar tid gjør at arbeidet blir bra!

C. Hemsen har levert kvalitetslær - som alltid!! Takk!

Stolen blir efter planen en del av auksjonen "Norwegian Icons" som Blomquist vil avholde i oktober/ november 2014. Ønsker du den før den tid - ta kontakt! Pris på forespørsel!

I Think I Love You Too Much

Det å komme frem til en sang til dette innlegget var ikke lett. Det fordi en sang knyttet til dette, vil for all tid bli stående som en noe trist, men likevel en sang med håp. Så da har jeg bestemt meg for at det er Christel Alsos sin vakre sang "Too much" fra albumet Closing the distance, som skal være tittelen. Den første tiden Siv og jeg hadde sammen var dette vår sang. Vår kjærlighetssang! Vi spilte den høyt og lot oss rive med.

 Without You close

I´m lonely

I miss you

Now I am lost

Not finding a way to where you are

                                                                               Christel Alsos, Too Much

Erfaringer man gjør, enten alene eller sammen med andre, benevnes også bagasje. De siste 7 årene har mine erfaringer blitt gjort sammen med Siv. Bagasjen har blitt stor efterhvert. Vi flyttet sammen. Mange vil si, også vi nå i eftertid, kanskje litt tidlig. Efter 5 år flyttet jeg ut. Så har vi prøvd kjærsteløsningen i halvannet år. Vi nå gitt slipp på hverandre.

I løpet av den fantastiske og tidvis prøvende tiden vi hadde sammen, etablerte vi SiGaDesign. Et samarbeidsprosjekt hvor kjærligheten til hverandre og hverandres prosjekter stod i høysete.  Noen prosjekter utviklet vi sammen, mens andre igjen ble diskutert og snakket om under prosessen til den som eide prosjektet.

Siv hadde et ønske om en veske. I skinn. Sånn som skulle henge over skulderen. Enkel og ren. Vi tegnet noen utkast. Jeg laget en papirmodell. Noen endringer ble utført. Og så var det i gang.

ShabbyCarry, et samarbeidsprosjekt!

BLÅ ShabbyCarry

Læret denne vesken er sydd av, er fra et garveri i Norge. De leverer blant annet skinn og lær til motehusene i Europa til deres vesker og ikke minst læret til norske skistøvler. For å skape litt kontraster, har jeg sydd den med hvit tråd. Bærestroppen er i brunt tykt lær slik at de ikke skal gnage i skuldergropen.

Ved siden av den Siv fikk spesialsydd til seg, er dette hennes favoritt basert på fargen på læret.

 

Pris kr. 1800,-

BRUN ShabbyCarry Nr.1

Dette er et helt vanvittig lær. Det er spesielt håndplukket hos C. Hemsen basert på det spillet jeg ville ha i læret. Har her forsøkt meg på en løsning hva gjelder rem-festene som jeg er meget fornøyd med.

Sydd i 2,7 mm lær. Står elegant

Brune og diskret sømmer

Vesken er sydd utfra et helt stykke lær. Flippen er sydd fast på innsiden, brettet opp.

Sømdetaljer

Alternativ festesøm på stroppene

Pris kr. 1800,-

BRUN ShabbyCarry S

Bestilling fra kunde som ville ha en noe lettere veske enn det både den brune og blå er.

Ren og enkel i en vakker brunfarge

Sydd sammen i midten for så å sy hver flapp fast på hver side

Det er lagt inn en ekstra lærplate i bunnen for å holde vesken stiv, samt ringer for feste av nøkler og mobil.

Pris fra kr. 1400,-

Alle veskene er håndsydd av Gaute

Alt lær er fra C. Hemsen AS

Design, utforming og tanker er gjort av SiGaDesign; Siv & Gaute

Sydd av Gaute

Foto og lay-out Gaute